Vi holder på med forskjellig mindre vedlikehold underveis, men da topplanternen måtte undersøkes måtte vi frem med kameraet igjen. Den sluttet å lyse og etter håpefull feilsøking i ledningsnettet innså vi at vi nok måtte til topps for å ta en titt der. Vi var usikre på om toppfallet var høyt nok til å rekke lanternen og hvordan vi eventuelt skulle klatre siste biten for å nå denne. Da Ingvald og jeg diskuterer forskjellige løsninger på dette,  hvem av oss som skal gå opp og hvordan vi skal få gjort dette på beste måte, så får vi klar beskjed fra Arne (eldsteguten) at dette vil han gjøre.  Arbeid i høyden er midt i hans arbeidsområde og han vil opp!  Takk for hjelpa gut, himla godt å få lys i toppen igjen ;-)

We do smaller maintenance in evenings and whenever we have the time, but when we had to check the toplight, we had to find the camera again. The top light stopped working, and after hopefully research of the electrical cables we realize that we had to take a look in the top. (We was not sure that we could reach the top by only using the bosunchair.) When Ingvald and I discussed how to do this the best way and which one of us should go up, our oldest son, Arne, tell us that this he wants to do. Working in height is some of what he do at work and he insisted to do this. Thank you son for good help. It is very good to have the top light back in business :-)

Dobbelklikk på bildene for å se dem i større format. Doubleclick on pictures to get them in a bigger size.

Da var han oppe, klarer han å rekke lanternen ved å strekke seg godt...

Well, he is in the top. Can he reach the light by stretching...

Ja han rekker opp :-)

Yes, he can reach the light :-)

Lys i lanternen igjen!

Yes, we have light again!

Godt jobba Arne :-)

Well done Arne :-)