Her er bilder og informasjon fra den gang Sandefjord og Tambs ble innleid til den Norske Forsknings-ekspedisjonen til Tristan da Cunha i 1936/37. Siden vil bli oppdatert med mer tekst og forhåpentligvis flere bilder også.

 

Endel av det vil være hentet fra dagboken til Severin Skjelten som var altmuligmann på Tristan-ekspedisjonen. Etter samtale med hans sønn, Jostein Skjelten, får vi blant annet vite at Severin tidvis trådde til som navigatør på Sandefjord. Han var sjømann med erfaring fra ishavet og hadde kunnskapene til dette i rikt monn.

 

Takk til Jostein Skjelten for informasjon videreført til oss fra hans fars muntlige beretninger og til Anne Vaalund (Museumet for universitets- og vitenskapshistorie) for god hjelp med bilder av både Tambs, Sandefjord og sider fra dagboken til Severin Skjelten.

 

Takket være at denne dagboken ble skrevet, tatt vare på og viderelevert til museumet, så har vi fått ny kunnskap om Sandefjords historie. I tillegg til dette så gir dagboken oss også et innblikk i hvordan det opplevdes for de som var med. Vi sier at verden er blitt så liten i dag, vi kan reise hvor vi vil. Det gjorde de jammen i eldre tider også, men da under helt andre omstendigheter og med et mye større faremoment enn det vi har i dag. Samtidig opplevde de også eventyret med stor E på en helt annen måte enn de fleste har noen som helst mulighet til nå for tiden. I tillegg til dette bør en også gjerne tenke litt over det vågemotet, kunnskapen og den utforskningstrangen disse karene må ha vært i besittelse av. Når undertegnede sitter litt i stillhet og funderer på dette, så dukker strofene fra sangen "mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer" opp, og det er lett å tenke at det nettopp er slike personer sangen er skrevet på grunnlag av. All respekt for arbeidet de utførte, enten det nå var som fiskere på ishavet eller på utferd mot fjerne mål for å lære seg mer om denne kloden vi lever på.

 

Link til selve ekspedisjonen finnes nedenfor og Sandefjord/Tambs er nevnt i del 11, 12, 13, 14, 18, og 19. I bildevisningen finnes også bilde av Tambs ombord i Sandefjord.  http://www.muv.uio.no/uio1811-idag/tristan-foljetong/

 

I den tyske utgaven av boken "Hard seilas" beskriver Tambs forskningsekspedisjonen til Tristan de Cunha, i den norske utgaven har han utelatt dette. Den tyske tittelen er "Kreuzfahrten des Grauens". Jeg har fått låne boken og sliter nå med å oversette denne fra tysk hovedsaklig siden jeg ennå ikke har lært meg dette språket ;-) På et eller annet vis skal jeg finne ut hva som står der!

 

Deler av denne boken med reiserute, litt tekst og bilder ligger på nett her: http://www.365sterne.de/GrosseLogb/tambs/weltreise/index.html

 

Det fremgår i boken at Sandefjord ble solgt etter ekspedisjonen da hun kom til land i Cape Town. Slik jeg forstår det var Tambs syk og han hadde ikke kapasitet til å seile Sandefjord videre. Det var da Tilly Penso og etterhvert datteren Pat Penso, overtok henne.

 

Bilder av Sandefjord og Tambs på Tristan da Cunha.

 

Sandefjord krysser oppunder land for, om mulig, ta ombord folk og utstyr.

Crossing close to shore, to see if it is possible to take people and gear to Sandefjord.

 

Dagboken beskriver at det var mye utstyr og materialer som måtte stues ombord i Sandefjord, når de skulle ut til de andre øyene. Det ser vi et godt eksempel på her. På bildet viser Tambs med pipe og glimt i øyet.

The diary describes that there was much gear and materials that had to be stowed in Sandefjord when the expedition travelled to the islands around for research. Theese pictures gives a good impreesion of this. On the picture, Tambs with his tobacco pipe and a twinkle in his eyes.

 

            

 

Medlemmer av ekspedisjonen. Her har de antagelig bært utstyret sitt ned på stranden og venter på å komme ombord i Sandefjord. Dagboken forteller om mye speiding etter Sandefjord for å få tatt undersøkelser på øyene rundt.

Members of the expedition. Probably they are waiting with their gear to come onboard in Sandefjord. The diary tells about much waiting for Sandefjord. This depended if it the weather/sea made it possible to come on board, and also that Sandefjord was in sight at all.