Strandebarm og Tristan

Hvordan kan det være noen forbindelse mellom Strandebarm i Norge og øygruppen Tristan da Cunha langt sør i Atlanterhavet? Vi går tilbake i historien til den gang Sandefjord og Tambs ble bedt om å være ekspedisjons-skip for en Norsk Forskningsekspedisjon til Tristan da Cunha. Dette var i 1937/38, sosiolog P.A.Munch, altmuligarbeider Severin Skjelten og en hel gruppe med andre forskere reiste ned for å undersøke både befolkning og dyreliv. (Mer om ekspedisjonen og resultater fra denne kan ses her: Tristan da Cunha, 1937/38.)

 

Det er lite nevnt i historien at Sandefjord deltok her, hun skulle frakte ekspedisjonsdeltakerene og utstyr mellom øyene og ble vel slik mer et redskap enn et "medlem" av ekspedisjonen. Hun var hyrt inn av ekspedisjonen og hadde således status som arbeidsbåt. Erling Tambs seilte henne ned, mens ekspedisjonsdeltakerene reiste med større fartøyer. Som et lite apropos kan det nevnes at det skulle gå nesten 40 år til, før den første lystbåten kom til Tristan da Cunha. Det var Sven Lundin med sitt lille fartøy BRIS. Han har gått inn i seilerhistorien som det første lystfartøy med anløp på disse øyene og bøkene anbefales :-)

 

P.A.Munch tok senere med seg sin familie og flyttet til USA der han fortsatte sitt arbeid. I vår fikk vi en henvendelse fra datteren hans, Trine Munch. Hun skulle besøke sin fetter i Strandebarm og inviterte da Sandefjord til å komme dit samtidig. Hun kunne fortelle at hennes fetter, Storm Munch, hadde restaurert huset til forfatteren Hans E. Kinck og flere andre bygninger i Strandebarm. Dette brukes til både kunstutstillinger, museum, familiested, utleielokaler og er en perle vel verdt et besøk.

 

Den aktuelle helgen seilte vi avgårde mot Strandebarm etter arbeidstid. På forhånd hadde vi avtalt med marinaen der om at det var plass, da vi forventet å komme frem på morgenkvisten neste dag en gang. Strandebarm Marina kan også anbefales!

English short version: Trine Munch, daughter of P.A.Munch, from the expedition to Tristan da Cunha 1937, live in USA and came to Strandebarm, Norway this summer. Her relative, Storm Munch, has an old museum/house in Strandebarm and Sandefjord was invited to visit them there. For us all this became a voyage in history. Both about Sandefjord, and also the history of the house in Strandebarm.

Her følger litt bilder fra besøket.

 

Flott natur og fjell i skumring på vei mot Strandebarm.

Norwegian nature by night.

Trine Munch og hennes mann Jerry ombord i Sandefjord.

Trine and her husband in Sandefjord

 
 

Kinckhuset i Strandebarm. I det øverste loftsvinduet her, finner en rommet der Kinck skrev sine verker. 

The Kinck house

Vi ble invitert på grillmat om kvelden.

Svært koselig, lærerikt, god mat og veldig hyggelig samvær.

Da familien, midt blant alle de flotte antikvitetene, også benytter boligen til landsted, må jeg tilstå at jeg vel aldri har holdt en salatbolle mer forsiktig.

De med sans for gammelt porselen og keramikk vil fullt ut forstå hva jeg mener. Bare dekketøyet var en opplevelse i seg selv.

 Having a barbeque 

 
 

Dagligstuen i Kinckhuset. Maleriene er malt av Kinck selv.

The living room in Kinckhouse.

 

Det var en tilstelning i løa med mange gjester, men se den flotte eika! 

600 år gammel, med en stamme i begynnelsen som videre deler seg i 13 stammer. Her var det laget en stige opp og snekret gulv der stammen delte seg. Flere av trærne på eiendommen var tilsvarende gamle, praktfulle trær!

The oak is about 600 years old.

 

Familiemedlemmer av P.A. Munch ombord. Visitors from the Munch family.

 

 
 

Ved avgang hjemover, kom Storm ned med kanon og vi fikk salutt og flagghilsing da vi gikk. De gjorde riktig stas på gamle Sandefjord i Strandebarm :-) 

Storm Munch gave Sande salute when leaving Strandebarm

  Endel av familiemedlemmene ble med "rundt neset" til Bakka og fikk en liten følelse av Sandefjord i bevegelse. På bildet her er Erin, oldebarn av P.A.Munch og barnebarnet til Storm Munch. Det må jo være litt spesielt å vite ombord i samme skute var også deres forfedre for ca 77 år siden.

Været her på Vestlandet er fantastisk for tiden. På mesteparten av turen hjem var det havblikk.

The weather is beautiful

 

 

[counter]

Ferien nærmer seg, blir vi ferdige?

Nytt skinn på gaffelkloa. Etter et tips fra Knut på Isegran, bløtte vi skinnet i vann før vi tok det på. Da ble det mykt og medgjørlig å jobbe med og når dette tørket så strammet det seg pent opp rundt kloa. Det er slått fast med kobbernagler.

Vi har ei aldeles nydelig liten trejolle som skal stå på skøyta under seilas. Denne rekker vi dessverre ikke å få ferdig til avreise, men stativet den skal stå i, kan nå strammes opp litt for det. Her er "tuppene" tvunget på plass og limt. (Må pusses og lakkes senere en gang.)

Det var helt klart at vi måtte prioritere litt arbeid i mastene før avreise. Hvitmalinga i toppen flassa og generelt så mastene litt uttørka ut. Vi rekker ikke helt til topps med båtmanns-stolen, alternativet med å entre siste meteren for så å holde seg fast samtidig som en maler tiltaler oss ikke, så da sto vi igjen med to alternativ. Enten måtte mastene ned, eller så måtte vi opp på et eller annet vis. Løsningen ble å låne en lift, noe som ble vel mottatt av lille store Robin også. 

Han og farfar kjørte lift, og Robin forlangte, høyere, høyere, og når de så svingte seg ut over sjøen lo og jubla han nærmest i fryd. Det kan se ut som det bor en skikkelig "toppseilgast" i den lille guttekroppen :-)

Når de vel var ferdig å kjøre lift, ble det klatring rundt om på skuta og her er jo mast og gaffel et yndet sted. Både Robin og Daniel utfordret høydene og klatra opp og ned, opp og ned, opp og ned en stund. Kjekt!

Som alle vet, gir frisk luft og fysisk utfoldelse appetitt og da er det godt å ha Dolly Dimple i nærheten. (Siden vi ikke har fått gassen på plass igjen ennå, slik at vi kan koke mat ombord så er det helt greit med ferdigmat ;-) Guttene har her også laga seg"hytte" under den blå bademadrassen, der det akkurat er plass til dem.

Måltidet avsluttes med brus og chips i "hytta"....

... og så er det på tide å slappe av bittelitt for en liten tass, før de skal i bilen og kjøre hjem igjen. Danielen ville heller ned i salongen og tegne, så han er på vei dit for en liten stund.

Avtale om tur med Robin og kanskje Daniel og kanskje også mamma og pappa (Robin bestemmer) er gjort og Robin er klar til kommende lørdag. Da må jammen vi være klar også, så her er det bare å jobbe på. Ingvald gikk i høyden på stormasta og startet male hvitt. Når en ser utsikten "oppante" her, så er det rett som vi kan skjønne hvorfor dette er en yndet sitteplass for måker. Ganske så høyt og luftig, men flott utsikt. (I alle fall dersom en kikker rett ned ;-)

Masta nymalt og nyoljet.

Mesanmasta fikk også sine strøk og det er en god følelse å ha fått sett nærmere på begge mastene, samt å ha gitt dem litt behandling.

 

Jeg smører videre med trekkfasten, prøver å få nye lag innimellom annet arbeid.

Det blir blankt og fint med trekkfasten, må bare få nok strøk på. Huttetu som det trekker inn, sakte med sikkert. 

I morgen har vi planer om å få på storseilet, samt smøre vant, og da blir det å få på plass lanternebrett (selvfølgelig nymalte de også) og toalett i neste omgang.

GLEDER OSS TIL FERIE!!!

 

 

 

Starts looking good now

Just one picture for now, more is coming later. Must use this nice weather we have, to varnish the main boom and the other stuff. Just had a coffee brake at the computer ;-)

 

(Click on picture if you would like to se a bigger picture)

Rekkepuss og litt til

 

Vel, det er bare til å innse at ting tar tid og at en ikke alltid blir ferdig så snart som en innbiller seg i utgangspunktet. Når været atpåtil i perioder skal være slik at det er flott sol og oppholdsvær når vi er på jobb, og så kommer regnet sånn rundt kl 15:00 og utover etter arbeidstid så blir det ikke mye lakking og maling av skutesider og annet. 

 

Likevel :-), rekka er ferdigpusset og påbegynt lakking.

Rekka så ille ut nå og det var godt å komme i gang med å ordne på dette.

 

Godt igang med pussing. Fantastisk at grått og værslitt treverk, blir så lyst og fint med litt innsats.

 

Deretter så er det olje som skal til og så lakk. Vi bruker Ravilakk og tynner den godt ut med terpentin i de første strøkene for så å tykne blandingen etter hvert lakklag.

 

Det blir flott, men typisk nok kommer det nå tydelig frem at kappene som vi tidligere syntes var i bra stand, fremstår endel mer værslitt enn resten. Skal det da ingen ende ta dette her ;-) Jaja, vi koser oss og synes det er trivelig, så da så.

 

Jeg har nevnt tidligere at vi er i gang med pussing og lakking av rundholt. Revelistene til storbommen er ferdiglaget og montert, men ellers har vi plukket av alle beslag for å komme til skikkelig med puss, olje og lakk. Når det er pussing på gang, så vil en helst ha så lite regn som mulig på det som er pusset, men det er ikke lett å plassere metervis med rundholt innendørs. Storbommen og gaffelen måtte pent vente igjen ute. Mitt forslag om å ta det inn i stua der vi kunne hatt dem liggendes videre ut mot, og inn i kjøkkenet, falt ikke i god jord hos mannen i huset og denne gangen fikk jeg ikke tillatelse til dette. Her er plassering litt sånn på kryss og tvers i redskapsrommet.

 

Ut igjen til finaværet og vi er nesten fornøyd med antall lakkstrøk som skal til før de endelig kan rigges på plass ombord i Sandefjord der de hører hjemme!

Rundholtene det er snakk om er forfra fra høyre mot venstre: Storbom, spri, toppseilspir og rorkult.

Bakerst fra høyre: mesanbom, mesangaffel, storgaffel og under disse ligger toppseilspir til mesan men det viser ikke her.

 

Stakkars Sandefjord ser ut til å ha fått litt sånn flekktyfus etter pussing på skutesida og rødstripa. (Etter dette bildet har vi fått malt tre strøk Shipolin på babordsida her, så nå ser den bra ut. Styrbordsida blir tatt så snart det ikke regner etter arbeidstid! Bilder kommer sannsynligvis i neste blogginnlegg.)

Litt kan vi jo gjøre når det regner også. Toalettet har blitt pusset og lakket og med det samme toalettet er ute av skøyta, så ville det jo være dumt å ikke benytte dette til å pusse opp selve toalettrommet også. Så her grunnes og males det videre. 

 

Ingvald er ellers nesten ferdig med planlagt arbeide i maskin, alle filtrer og gammel olje er skiftet og det som står igjen er å få opp gamle oljerester fra sumpen under maskin.

 

Det var alt for denne gang, men jeg synes ikke en kan avslutte med et dobilde, så her er et nytatt bilde fra Pittersbrygga der Sandefjord ligger til daglig. Som dere ser så har hun godt selskap av andre flotte skøyter og ser en ekstra godt etter, så er flekktyfusen på babordside overmalt :-)

 

Ferdig før forventet på slipp

Vi slippet lørdag 20.04 og etter slipping på lørdagen fikk vi vasket og skrapet endel. Søndagen skrapet/pusset vi ferdig og det ble også tid til å få på endel primer. Mandagen gikk bort i bare regnvær. Da er det ikke så godt å få primeren til å sitte, så hele den dagen gikk vekk. Tirsdag etter arbeidstid jobbet vi videre med priming, samt at alle sjøvannsinntakene ble sjekket og silene rengjort.

Det var litt blåskjell i noen av silene.

 

Vi legger på godt på med primer etter prinsippet, heller litt for mye enn for lite. De fleste natene undervann blir godt overmalt, samt alle bare flekker der vi har skrapt oss inn på treverket. Dette året blåste det sterkt når vi var på slipp og det medførte at vi aldri tidligere har fått så god tørk på treverket selv om det også regnet endel underveis. Dette ga veldig god heft for primeren og det var en fornøyelse å prime.

Selv om vi tidligere år har ventet til det var tilsynelatende tørt, så har det også vært noen plasser med overflatefuktighet og dårligere heft. Småpartier har da gjerne blitt tørket med blåselampe, men i år var alt tørt og ingen problem med å få primer til å sitte. Så.., selv om det ulte i riggen og stundom knakte litt i sidestøttene og undertegnede seriøst vurderte rømningsplan, så gjorde det underverk for tørking av treverk. Ønsker likevel mindre vind neste år! 

Kåre og Ingvald jobber i vei.

 

Alle steder sjekkes for mulige bare flekker og er vi i tvil, legger vi på litt ekstra.

Her undenfra kjølen som er målt til 35 cm bred.

 

Noen nater får litt etterfylling av natestoff.

 

Sjøvannsfilterene skrus på etter at vi har lagt på primer/bunnstoff under og da var der ikke tid til mer på tirsdagskvelden.

 

Frustrerende nok, så var det oppholdvær i arbeidstiden onsdag og torsdag og pøsregn når klokka nærmet seg 16:00. Vi fikk ikke nyttet disse dagene til priming, men benyttet tiden til å tilpasse revelister på storbommen hjemme.

 

Det passer så fint så. Skal bli kjekt å få dem på plass igjen. Bommen er forøvrig gran, revelistene eik.

 

Fredag etter arbeidstid var det strålende vær og vi kjørte ut til slippen klar til storinnsats for å få gjort mest mulig mens været holdt seg. Da vi kom frem, ble vi lettere sjokkert da vi så Sandefjord fornøyd liggende på sjøen, der hun lett triumferende vugget i takt med småskvulpende sjø.

Første tanken var at det muligens var en båt med lekkasje eller noe som tilsa at den måtte hurtig på slipp, men neida, skøyta var ferdig den! Slippen der ute er svært populær og det er mange som vil opp og som et resultat av dette hadde eieren av slippen benyttet oppholdsperiodene når vi var på jobb, pusset propell, malt en stripe hvitt over vannlinja, samt påført nytt bunnstoff. Alt stillas var fjernet og skøyta akkurat sjøsatt da vi kom frem og neste båt lå på tur for å tas opp. Da ble det 6 dager på slipp og ikke to uker som vi hadde tenkt i utgangspunktet, men det er veldig greit :-) 

Ikke rart slippen er populer med slik service, men vi tar det også litt til etterretning og bestemmer oss for at neste år skal vi ordne det slik at vi kan ta fri de dagene skøyta skal på slipp slik at vi kan få gjort nytte av all tiden med oppholdsvær. 

I stedet for å jobbe for fullt fredagskveld fikk vi oss en flott tur på sjøen hjem igjen til kaiplassen vår. Nydelig!, men vi legger også merke til at det er på høy tid å gi dekket et nytt oljestrøk og plan for lørdagsarbeid tar form.

 

Skuta vel til kai i Haugesund og med ny bunnsmøring tar hun seg godt ut. Skrogsidene får vi heller ta ved hjelp av flåte ved kaiplassen.

 

Planene for lørdag 27.04 var først og fremst å olje dekk, samt se nærmere på varmtvanns-slangene som er nyskiftet. Flott med nye slanger, men vi oppdaget at vi ikke lenger hadde varmevann og det var ikke fullt så flott. Det er Ingvald som er mekanikeren her, så mens han utfører sine magiske mekaniske evner med varmtvannet, benytter jeg tiden til å pusse luka som går ned til forpiggen.

Det er litt fasinerende med trekkfastoljen, og da tenker jeg både på lukt og utseende. De to nedenforstårende bildene er forøvrig tatt tilnærmet på samme tid, men fra forskjellig vinkel. På det ene bildet har vi mørkt dekk og det andre lyst. Jeg krysser fingrene for og håper sterkt at trekkfastolja viser seg verdig skuta på sikt, for jeg begynner å like oljen svært så godt!

 

Søndagen striregner det og tiden nyttes til å lage mal til merket som skal være foran navnet i baugen. Et eldre kart over Fredrikstad havn ofres, og ved hjelp av et bilde på nett samt ligning med en ukjent for å forstørre nettbildet, så ble malen ganske bra.

Jeg kan forøvrig godt huske at jeg på ungdomsskolen fnøs heftig over matten og mente det var noe vi ALDRIIII kom til å få bruk for. (Ser det for meg i et lite tilbakeblikk her: overdrevne svartsminka auger, halvpunkete klær selvfølgelig med hull, og et sannsynligvis rimelig irriterende påståelig ansiktsuttrykk, der jeg hevda bestemt at matte "va jaffal nåke så eg aldrig kom til å broka" og det burde være kun for spesielt interesserte...) Jojo, vi blir vel alle mer eller mindre voksne etterhvert.

Vel, jeg har bitt meg i det flere ganger, matten har jeg hatt god bruk for ved mange anledninger både i jobbsammenheng og privat, og når det kan brukes til slike fornuftige ting som dette så er beklagelsen herved offisiell. Malen ble bra den :-)

 

Slipping 2013

Som nevnt i forrige innlegg, så gikk vi Sandefjord til Åkra for en liten uke siden. Da vi var vel fremme, la hun seg pent til ved kaien mellom fiskebåtene for å vente på sin tur opp på slippen. 

(Alle bildene er klikkbare dersom de ønskes større)

 

Det lå forøvrig et annet interessant fartøy på slippen da vi kom til Åkra og et bilde av dette må også få en liten plass her. Vikingskipet Draken med sin imponerende størrelse, 35 m langt, 8 m bredt og sine 70 tonn ruver godt på slippen. Vikingene som hørte til skuta var også en hyggelig gjeng, alltid kjekt med riktige entusiaster :-) (De som vil se mer om dette, kan sjekke websiden deres her: Draken )

 

Uka gikk og endelig ble det Sandefjord sin tur. Hun var muligens litt skeptisk til å bli landsatt da hun ikke riktig ville slippe taket i kaien når vi skulle ifra og med litt hjelp av vinden presset hun babord side godt til kai og protesterte litt på hele greia. Med litt godsnakking og lirking ble hun likevel til slutt enig og slapp seg ut på fjorden. Kan godt forstå henne, undertegnede (Lena) synes også det er litt skummelt å få henne på slipp. Selv om det er svært så godt å få henne opp, sjekke tilstand og få på ny bunnmaling, så er det alltid en lettelse når hun er trygt tilbake i sitt rette element og en igjen kan kjenne litt bevegelse under bena!

 

Godt plassert og klar til hiving. Har jeg skrytt av slippen og folka der før? Javisst har jeg det, men tar det en gang til. Utrolig hjelpsomme og kyndige folk og en velfungerende slipp der en nesten ikke merker at skuta blir dratt oppover.

Dekket ser også bra ut og nå er det heller ikke klissete lenger. Får smøre på flere lag trekkfastolje når vi er ferdige på slippen.

 

To stk båter på vei opp samtidig. Christina fremst og deretter Sandefjord.

 

Hiv o`hoi and up she go.

 

Selv om hun absolutt trenger litt ny makeup nå, så tar hun seg jammen godt ut likevel. Jeg blir alltid like betatt av linjene som kommer frem ettersom hun hever seg ut av vannet :-) (Selvfølgelig helt objektivt sett dette ;-)

 

...Og der var hun helt oppe. Litt vanskelig å ta bilder grunnet sola midt i mot, men likevel ikke så verst med tanke på at det er kamera på mobil tlf som brukes.

Her er endel groe og det er bare til å sette i gang å spyle og skrubbe.

 

Når skrubbinga er unnagjort, så er det på høy tid med en kaffepause og litt å bite i. Kaffepause er også bra for litt fintenking underveis samtidig som en kan sitte å kjenne på hvor godt det er å være i gang med bunnarbeid.

Først og fremst må vi få på ny bunnmaling, men vi håper også å få tid til å pusse/male over vannlinja mens hun er på slipp. Vi får se hva vi rekker, over vann kan tas når hun er på sjøen også.

Fra venstre: Gunvor, Kåre og Ingvald.

 

Et bilde av Sandefjorda bakfra har vi selvfølgelig også plass til.

 

Etter vasking  er det tid for å bygge stillas rundt skuta slik at vi kommer til i høyden. Det er alltid et puslespill å få dette sammen grunnet hellingen på slippen, men det går bra det også. Stillaset er skamtungt men siden vi har bygget stillas på slippen der i tidligere år, gikk vi vår vane tro til stillashaugen å begynte å bære og å bygge. Først når vi var nesten ferdige oppdaget vi en ny haug med stillasdeler som vi ikke hadde sett før. Der lå det jammensanten mange flotte nye stillas-stenger og deler i aluminium som veier et minium sammenlignet med de eldre stillasdelene. Mye lettere både å bære og å sette sammen så neste år går vi nok rett i aluminiumshaugen ja!

 

Så, når stillaset er ferdig er dagen over og vi vinker godnatt til Sandefjord idet vi kjører hjem. Nå får hun stå å tørke seg litt til i morgen. Da kommer vi tilbake og starter forberedelser til ny bunnmaling. Det skal skrapes, pusses og etterhvert primes slik at bunnmalinga får best mulig feste. Samtidig går vi over bunnen med argusøyne for å jakte på mulige spor av slike uhumske greier som pælemark og annen styggenskap som vi helst ikke vil ha med oss videre.

 

 

En nydelig dag på vei mot Åkra og slippen

Disse værmeldingsfolka på Yr forteller at fra nå av er det både flom og stormvarsel fremover og det er jo typisk når vi har tenkt oss på slipp i slutten av neste uke! Vi tok en bråbestemmelse om å seile Sande over til Åkra i dag, mens været ennå er på topp.

Vinterpresenning og stativ til denne ble rigget av, dieselbeholdninga sjekket og hendlane kontrollert for pussestøv (jepp, dette vet vi grunnet "learning by doing". Det kommer småstøv nedi tannhjulene og plutselig er det ikke mulig å lee på girhendelen). Gunvor og Kåre var med her, Gunvor var også med på seilasen, mens Kåre hentet oss på Åkra etter vi var kommet frem. Flottings :-)

Litt "småskummelt" å gå uten å ha rigget henne opp for sommeren og helt uten en eneste seilflik ombord, men Volvoen bruker jo å tusle avgårde uten noen ulyder så vi regnet med at det skulle være helt ok. Den fikk noen nye filtre og ellers litt omsorg før vi kastet loss og da bruker den jo å være fornøyd. Som forventet oppførte Volvoen seg eksemplarisk og vi hadde en strålende dag på vestsida av Karmøy. Godt å komme seg utpå litt og ikke bare pusse :-) 

Dekket er forøvrig ikke ferdigsmurt, men vi avventer litt før de neste strøkene. Her må det litt tørking til, foreløpig henger skoa rimelig fast i dekket. 

Turen var bare til å nyte hele veien på tross av at seil og mye annet manglet.

(klikk på bildene om de ønskes litt større.)

 

Like før avgang hørte vi pirater i Smeasundet. Johanne Karine var tydeligvis bordet, til stor fornøyelse for en haug med unger som var med ombord. Ellers så fikk vi også med litt annet vakkert på bildet, som svanen rett nedenfor oss, seilskøyta Fredag (til høyre) og i tillegg kom også den moderne redningsskøyta med. Mye båt i Karmsundet nå, men så er der jo sjømesse også :-) Det er ganske fint å høre til på Haugalandet på slike dager!

Mens vi venter på dekket...

Fina været ute nå og vi bestemte oss for at trekkfastolja kunne få trekke litt ekstra inn i dekket før videre smøring, så i dag startet vi heller med å pusse over litt annet forefallende. Flere av rundholtene trenger ny behandling og vi startet med storbommen.

 Godt en av gutane kom hjemom slik at han kunne være med å løfte bommen på plass for pussing. Rimelig tung den bommen og selv om jeg ikke helt vil innrømme det, så protesterer disse fiskebollemusklene mine heftig noen ganger. Jaja, bommen kom nå i alle fall på plass slik at jeg fikk pusset den.

Revelistene i eik får seg også en oppshining. Ingvald har laget den ene av dem som var ødelagt, den andre så bra ut. Med litt puss og behandling skal dette også bli bra :-)

Bommen ferdig pusset og oljebehandling startet. Fremover nå håper vi på sol og klarvær slik at oljebehandling av dekk og alt annet blir best mulig, og i tillegg ønsker vi finvær når vi skal på slipp med skøyta rundt 19. april.

Pussing/oljing av dekk, mars/april 2013

 

 

 

Foreløpig arbeidsliste vår 2013:

Pusse/olje dekk

På slipp 19 april: Ny bunnmaling, håper å få tatt skrogsider samtidig og nytt RS-merke.

Etter slipp: Pusse opp rekka, skrape/pusse/male den røde stripa, male dusjrom og sette inn nytt toalett, skifte noen flere slanger.

Smøre kledning på vant ol.

Pusse over bommer/gafler. Bør ikke sette opp flere punkt, tar de etterhvert ;-)

Påsken 2013 og litt til tilbringte vi på dekk. All gammel lakk/olje skulle av og nytt påføres. Sandefjord må jo være ekstra fin dette året som hun fyller 100 år og det er en god anledning til å få gjort flere av de tingene som vi egentlig har hatt planer om å få gjort tidligere. 

Noe vi har registrert både på Sandefjord og på den tidligere skøyta vår, Skjælø, er at det har skjedd noe med overflatebehandlingen ved å flytte skøytene fra østlandet og til vestlandet. Lakk/olje som i utgansgspunktet har hatt bra heft, har gradvis sluppet taket i plankene uten å sprekke opp og dermed har fukt blitt liggende under. Resultat av dette er gjerne både blåmann og tendenser til mosegrodde planker. Med andre ord, på høy tid å gjøre noe med dekket!

Det første vi startet med var å strippe dekket for all tidligere behandling.

Vi setter stor pris på det store og brede dekket til Sandefjord, men denne størrelsen merkes også ekstra godt nå når hele stasen skal pusses. Da er vi veldig glade for den gode hjelpen vi har fått fra Gunvor og Kåre som har brukt hele påsken og mer til for å stå på kne og pusse dekk. Rimelig tøffe 70(+)åringer dette ;-) (I tillegg insisterer de på å være med å jobbe under slippsetting også. Ikke verst!)

Her er de i god gang med å slipe dekket.

(Click on pictures to make them larger)

(Gunvor and Kåre working on deck. Thanks for helping)

 

Presenningen beholder vi på inntil videre i tilfelle det kommer regn før vi er ferdige. Her begynner dekket å se bra ut.

(We let the cover be in case there is coming rain.)

 

Dekket sett aktenfra når nesten hele dekket er pusset.

(Almost the whole deck free from old varnish)

 

Dekket forfra og her er også dekkskistene fjernet og vi har fått tatt under dem også. Bakdelen her er at gassen som oppbevares i babord kiste også må fjernes og da kan vi ikke koke kaffe ombord (= abstinens hos undertegnede), men det er absolutt nødvendig så da så :-)

(Starts looking good)

 

Her er dekket godt sauset inn med ren terpentin. Dette for å klargjøre dekket for oljen, samt at terpentin kan ha den egenskapen at den virker over tid og renser litt opp i treverket. Det er endel blåmann på dekk, men det vi ikke får bort lever vi greit med under navnet alderspatina.

(Here we have treated the deck with pure terpentine)

 

Første strøk med Trekkfastolje (blandet med 30% terpentin) påført. Vi har i første omgang valgt den lyse varianten av trekkfastolje, men det er mulig at vi bytter om til den mørke på sikt. Det er også ganske så fint med et mørkt velpleiet dekk sammen med blanklakkede kapper og andre detaljer, så vi tester med lyst først og ser derfra hva vi velger å gjøre videre. Akkurat nå dunster både vi og skøyta av tjære og det er som kjent blant trebåtfolk som den beste parfyme så vi trives med det.

(Started treatment with the Norwegian "Trekkfastolje". We can smell the tar now :-)

 

Siste plankene på første strøket her og vi har olja oss ut av skøyta.

 

Rimelig fornøyd med resultatet så langt :-)

 

Skulle nesten hatt medalje disse to for god arbeidsmoral og godt humør :-) Her på slutten av en lang dag.

(After working a long day, our helping hands are still smiling)

 

 

Eksempeltekst.